16. november 2026 12 min lesetid

S/MIME i banker: Rettslig situasjon i Sveits og valget mellom Silver og Gold

Hvilke rettslige krav gjelder når en sveitsisk bank signerer og krypterer e-poster til kunder: bankkundekonfidensialitet, FINMA-rundskriv 2023/1, DSG, ZertES, bevisrett og oppbevaring. I tillegg: hvilken SwissSign-sertifikatnivå som følger av dette.

Kort konklusjon: Ingen sveitsisk forskrift pålegger en bank å bruke S/MIME eller et bestemt sertifikatnivå. Bankkundekonfidensialiteten, FINMA-rundskriv 2023/1 og personvernloven krever imidlertid at kundedata beskyttes tilstrekkelig ved sending, og banken må kunne begrunne og dokumentere løsningen sin. En S/MIME-signatur erstatter ikke en underskrift, heller ikke med et Gold-sertifikat. Som bevismiddel og dokumentasjon av opprinnelse er Gold klart bedre enn Silver-sertifikatet, fordi bare Gold inneholder bankens verifiserte navn.

Spørsmålet om hvilket SwissSign-sertifikat en bank trenger for e-postsending, kommer regelmessig opp i prosjektene mine med finansinstitusjoner. Bak det tekniske spørsmålet ligger det som regel et juridisk spørsmål: Hva må banken gjøre for å oppfylle sine plikter ved sending av kundedata per e-post, og hvilken virkning har en signert e-post?

Sveits-fokus: Denne artikkelen behandler rettstilstanden i Sveits. Der EU-reglene avviker, er dette angitt i en merket merknad. Den erstatter ikke juridisk rådgivning i enkeltsaker.

Oversikt over rettsgrunnlaget

RegelverkInnholdBetydning for e-postsending
BankG art. 47Bankkundekonfidensialitet, straffesanksjonert også ved uaktsomhetKundedata må ikke røpes uberettiget
FINMA-RS 2023/1, randnummer 73 til 82Beskyttelse av kritiske data gjennom hele livssyklusenBeskyttelse også ved sending, teknologinøytralt
DSG art. 8 og 24, DSV art. 1 til 6Datasikkerhet, melding om bruddegnede tiltak, melding til EDÖB ved høy risiko
ZertES og OR art. 14 nr. 2bisTyper elektroniske signaturer, formgyldighetS/MIME-signaturer erstatter ikke underskrift
ZPO art. 157 og 177Bevismidler og fri bevisvurderingsignerte e-poster er dokumenter med bevisverdi som vurderes fritt
OR art. 958f, GeBüVOppbevaring av forretningsdokumenterkrypterte e-poster må forbli lesbare

Ingen av disse forskriftene nevner S/MIME eller et sertifikatnivå. De fastsetter beskyttelsesmål og rettsvirkninger; banken avgjør selv hvordan den oppnår dem.

Bankkundekonfidensialitet

Art. 47 BankG straffer den som, som organ, ansatt eller oppdragstaker for en bank, røper en hemmelighet som er betrodd vedkommende i denne egenskapen. Uaktsom handling er også straffbar. Bestemmelsen retter seg mot fysiske personer; grunnlaget er imidlertid avtaleforholdet mellom kunden som hemmelighetshaver og banken.

For e-postsending betyr dette: En ukryptert e-post med kundedata som sendes til feil adresse eller leses underveis, kan være en uaktsom røping. Banken må derfor organisatorisk og teknisk sørge for at ansatte bare sender kundedata på en beskyttet måte.

Kunden kan som hemmelighetshaver samtykke til røpingen. Mange banker lar derfor kunden bekrefte i de generelle vilkårene eller i en separat avtale at kunden kjenner og ønsker risikoen ved ukryptert kommunikasjon per e-post. Et slikt samtykke dekker bare kommunikasjon med denne kunden og bare i det avtalte omfanget. For dokumenter som gjelder tredjeparter, eller for kommunikasjon med forretningspartnere, erstatter det ikke kryptering.

FINMA-rundskriv 2023/1: kritiske data

FINMA-rundskriv 2023/1 «Operasjonelle risikoer og resiliens: Banker» trådte i kraft 1. januar 2024 og erstattet rundskriv 2008/21. FINMA har utvidet det tidligere fokuset på konfidensialiteten til kundeidentifikasjonsdata (CID) til kritiske data generelt. Hver bank fastsetter selv, basert på risiko, hva som er kritisk; kundedata omfattes som regel når det gjelder konfidensialitet.

For e-postsending er særlig disse randnumrene relevante:

RnInnholdTilknytning til e-postsending
73identifisere kritiske data og kategorisere dem etter kritikalitetfastsette hvilke data som bare kan sendes beskyttet
74, 75sikre konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet gjennom hele livssyklusensending er en del av livssyklusen
76beskytte kritiske data mot tilgang fra uvedkommendebeskyttelse av e-posten under transport og hos mottakeren
79begrense økt risiko ved lagring i eller tilgang fra utlandetgjelder gatewayer og e-postplattformer med plassering i utlandet
81umiddelbart melde vesentlige hendelser til FINMAfor eksempel masseutsending av kundedata til feil mottakere
82velge og overvåke tjenesteleverandører som behandler kritiske data, med omhugjelder leverandører av krypteringsgatewayer og sertifiseringsinstanser med administrert PKI

Rundskrivet er teknologinøytralt og nevner verken S/MIME eller sertifikatnivåer. I forklaringene til høringen nevner FINMA datakryptering som eksempel på særlige tiltak som sikrer kritiske data. Banken må fastsette løsningen i egne retningslinjer og der også angi hvilket sertifikatnivå den bruker og hvorfor.

Personvern: DSG og DSV

Art. 8 DSG pålegger behandlingsansvarlige å sikre datasikkerhet som står i forhold til risikoen. Personvernforordningen konkretiserer dette med beskyttelsesmål som konfidensialitet, integritet og sporbarhet, men foreskriver ingen metode. S/MIME, en gateway med levering via en nettportal eller en utvekslingsplattform oppfyller kravet på samme måte dersom de brukes passende i forhold til risikoen.

Hvis et brudd på datasikkerheten sannsynligvis medfører høy risiko for personligheten eller de grunnleggende rettighetene til de berørte personene, må banken melde det til EDÖB så raskt som mulig i henhold til art. 24 DSG. Denne meldeplikten gjelder i tillegg til meldeplikten overfor FINMA. Dersom e-posten var kryptert, er risikoen ved feilsending som regel lav, og melding er ikke nødvendig.

Hva en S/MIME-signatur rettslig innebærer

Ingen underskrift i ORs forstand

ZertES skiller mellom elektronisk, avansert, regulert og kvalifisert elektronisk signatur samt, for virksomheter, regulert elektronisk segl. Etter art. 14 nr. 2bis OR er bare den kvalifiserte elektroniske signaturen med kvalifisert tidsstempel likestilt med en håndskrevet underskrift.

SwissSigns S/MIME-sertifikater utstedes etter reglene til CA/Browser Forum og ETSI-policyene LCP (Silver) og NCP (Gold). De er ikke kvalifiserte sertifikater etter ZertES. Erklæringer som etter lov eller avtale krever skriftlig form, kan en bank derfor ikke avgi i formgyldig form med en S/MIME-signert e-post, heller ikke med Gold.

Personlig signatur og gateway-signatur

En avansert signatur forutsetter blant annet at signaturnøkkelen er under den undertegnende personens fulle kontroll. Dersom en gateway sentralt signerer alle utgående e-poster med nøkler som ligger på gatewayen, er dette vilkåret ikke oppfylt. Signaturen dokumenterer da at e-posten kommer fra bankens system og ikke er endret, men ikke at en bestemt person har godkjent den. Innholdsmessig tilsvarer den dermed snarere et organisasjonssegl, uten å oppfylle kravene til et regulert segl etter ZertES.

Bevisverdi

En e-post er et dokument etter art. 177 ZPO, og retten vurderer bevisverdien fritt etter art. 157 ZPO. En gyldig S/MIME-signatur viser at e-posten ikke er endret siden signeringen, og at den er signert med nøkkelen til et bestemt sertifikat. Hvor mye dette sier om avsenderen, avhenger av hva sertifiseringsinstansen kontrollerte før utstedelsen. Her ligger den rettslig relevante forskjellen mellom Silver og Gold.

Silver eller Gold fra et juridisk perspektiv

Siden 1. september 2023 gjelder S/MIME Baseline Requirements fra CA/Browser Forum for offentlig betrodde S/MIME-sertifikater. SwissSign knytter produktene sine til disse valideringstypene i sertifikatprofilene (CPR S/MIME):

ProduktType etter CA/B ForumHva SwissSign kontrollererHva som står i sertifikatetHva signaturen sier
E-Mail ID SilverMailbox-validatedKontroll over postkassenbare e-postadressennoen med tilgang til denne postkassen
E-Mail ID GoldSponsor-validatedOrganisasjon og personnavn, organisasjon, organisasjonsidentifikator, land, e-postadresseen verifisert person i denne banken
Organization ValidatedOrganization-validatedOrganisasjonorganisasjonens navn, ingen personen postkasse i denne banken

Kryptografisk er nivåene likeverdige. For krypteringen og dermed beskyttelsespliktene etter bankkundekonfidensialiteten, FINMA-rundskrivet og DSG spiller nivået derfor ingen rolle.

For signaturen er forskjellen betydelig. Et Silver-sertifikat kan fås av alle som kan motta e-post på en adresse. Den som registrerer et domene med et lignende navn, for eksempel musterbank-ch.com i stedet for musterbank.ch, kan dermed sende e-poster som er like gyldig signert som bankens ekte e-poster. I en tvist om hvorvidt en e-post kommer fra banken, dokumenterer en Silver-signatur derfor lite. Et Gold- eller Organization Validated-sertifikat inneholder derimot bankens navn, kontrollert av SwissSign. Med Gold kommer koblingen til en person i tillegg, der banken som registrerende instans bekrefter identiteten innenfor rammen av administrert PKI.

Oppbevaring: OR og GeBüV

Etter art. 958f OR skal forretningsbøker og bilag oppbevares i ti år, og forordningen om forretningsbøker (GeBüV) krever at elektronisk oppbevarte dokumenter kan gjøres lesbare i denne perioden. For banker kommer tilsynsmessige og kontraktsmessige oppbevaringsplikter i tillegg. Dette gir to krav til S/MIME-drift:

  • Krypterte e-poster må kunne dekrypteres gjennom hele oppbevaringsperioden. Banken må derfor oppbevare de private nøklene til utløpte sertifikater sikkert eller dekryptere e-postene før arkivering.
  • Dersom en signatur fortsatt skal kunne tjene som bevis etter mange år, må det fortsatt kunne dokumenteres at sertifikatet var gyldig på signeringstidspunktet. Kontrollresultatene eller tilbakekallingsinformasjonen på signeringstidspunktet må derfor også arkiveres.

EU-merknad: I EU er det etter art. 25 nr. 2 eIDAS også bare den kvalifiserte elektroniske signaturen som er likestilt med håndskrevet underskrift. For finansforetak i EU gjelder DORA-forordningen med egne krav til IKT-risikostyring i tillegg fra 17. januar 2025.

Eksempel: En gateway for alle ansatte

Mange banker bruker en sentral krypteringsgateway, for eksempel PrivaSphere, SEPPmail eller Totemomail, slik at alle ansatte kan kryptere og signere e-poster uten selv å måtte administrere sertifikater. Nøklene ligger på gatewayen, og gatewayen signerer og krypterer på vegne av de enkelte postkassene. For dette oppsettet følger følgende valg av de foregående avsnittene:

PostkasseNivåBegrunnelse
personlige postkasserE-Mail ID Goldviser banken som avsender med verifisert navn og organisasjonsidentifikator
funksjonelle postkasser (kundeservice, betalingstrafikk)Organization Validatedviser banken uten å nevne en enkelt person
ingenE-Mail ID Silverdokumenterer bare tilgang til en postkasse; e-poster fra domener med lignende navn er like gyldig signert

Fordi gatewayen signerer og ikke den enkelte personen, er nøklene ikke under de ansattes fulle kontroll. Signaturen virker rettslig som bankens segl og ikke som en personlig signatur. Det avgjørende er derfor at organisasjonen er dokumentert som verifisert i sertifikatet, og det oppnår bare Gold og Organization Validated. For selve krypteringen har nivået ingen betydning.

Før innføringen må følgende punkter avklares med gateway-leverandøren og sertifiseringsinstansen:

  • Utstedelse og fornyelse: Om gatewayen automatisk innhenter og fornyer Gold-sertifikater via sertifiseringsinstansens administrerte PKI. For Gold bekrefter banken som registrerende instans identiteten til hver person; dette krever en prosess for tiltredelser og fratredelser, navneendringer og tilbakekallinger.
  • Tjenesteleverandørvurdering: Gateway-leverandører og administrert PKI behandler kritiske data i henhold til Rn 82 i FINMA-rundskriv 2023/1. Plasseringen av nøkler og data må dokumenteres; ved lagring i utlandet eller tilgang derfra gjelder Rn 79 i tillegg.
  • Arkivering: De private nøklene til utløpte sertifikater og kontrollopplysningene på signeringstidspunktet må være tilgjengelige gjennom hele oppbevaringsperioden.
  • Retningslinje: De valgte nivåene og de tillatte prosedyrene skal inngå i den interne retningslinjen, som fungerer som dokumentasjon overfor FINMA og revisjonen.

Anbefaling

  • Fastsett retningslinje: Banken fastsetter i en intern retningslinje hvilke data som bare kan sendes kryptert, hvilke metoder som er tillatt for dette, og hvilke sertifikatnivåer den bruker. Dette er grunnlaget for å dokumentere oppfyllelse av kravene i FINMA-rundskrivet og DSG.
  • Gold for personlige postkasser, Organization Validated for funksjonelle postkasser: Bare disse nivåene viser banken som avsender i sertifikatet og har dermed en bevisverdi som går utover tilgang til en postkasse. Silver egner seg ikke for kommunikasjon med kunder.
  • Avklar samtykker: Den som kommuniserer ukryptert med kunder per e-post, trenger deres dokumenterte samtykke. Det erstatter ikke kryptering overfor tredjeparter og forretningspartnere.
  • Ikke bruk e-post for erklæringer som krever bestemt form: For erklæringer som krever skriftlig form, trengs en kvalifisert elektronisk signatur eller en håndskrevet underskrift.
  • Vurder tjenesteleverandører: Gateway-leverandører og sertifiseringsinstansens administrerte PKI omfattes av Rn 82 i FINMA-rundskrivet, og ved plasseringer i utlandet i tillegg av Rn 79.
  • Arkiver nøkler og kontrolldata: Private nøkler for dekryptering og dataene for signaturkontroll må være tilgjengelige gjennom hele oppbevaringsperioden.
  • Koble sammen meldeprosesser: Feilsending av kundedata kan samtidig utløse melding til FINMA (Rn 81) og EDÖB (art. 24 DSG). Begge pliktene kan håndteres i én felles hendelsesprosess.

Kilder

  1. FINMA-rundskriv 2023/1 «Operasjonelle risikoer og resiliens: Banker»
  2. datenrecht.ch: FINMA-RS 2023/1 med forklaringer

    revidert tekst med FINMAs redegjørelser fra høringen, blant annet om datakryptering som beskyttelsestiltak.

    https://datenrecht.ch/wp-content/uploads/FINMA-RS-OpRisk-%E2%80%93-Text-revidiert-1.1.2024.pdf
  3. Bankloven (BankG)
  4. Swissbanking: Bankhemmelighet og sky, juridisk betenkning 2019
  5. Føderal lov om personvern (DSG)

    art. 8 om datasikkerhet, art. 24 om melding av brudd på datasikkerheten.

    https://www.fedlex.admin.ch/eli/cc/2022/491/de
  6. Personvernforordning (DSV)

    art. 1 til 6 med prinsipper og beskyttelsesmål for datasikkerhet.

    https://www.fedlex.admin.ch/eli/cc/2022/568/de
  7. Føderal lov om elektronisk signatur (ZertES)

    typer elektroniske signaturer og segl, krav til kvalifiserte sertifikater.

    https://www.fedlex.admin.ch/eli/cc/2016/752/de
  8. Obligasjonsretten (OR)

    art. 14 nr. 2bis om likestilling av kvalifisert elektronisk signatur med håndskrevet underskrift, art. 958f om oppbevaring.

    https://www.fedlex.admin.ch/eli/cc/27/317_321_377/de
  9. Sivilprosessloven (ZPO)

    art. 157 om fri bevisvurdering, art. 177 om dokumentbegrepet.

    https://www.fedlex.admin.ch/eli/cc/2010/262/de
  10. SwissSign CPR S/MIME: Certificate, CRL and OCSP Profiles for S/MIME Certificates

    sertifikatprofiler fra SwissSign (per 18.09.2025), tilordning av Silver, Gold og Organization Validated til valideringstypene og Subject-feltene.

    https://repository.swisssign.com/SwissSign_CPR_SMIME_R14.pdf
  11. CA/Browser Forum: S/MIME Baseline Requirements

    bindende regler for offentlig betrodde S/MIME-sertifikater, definisjon av valideringstypene.

    https://cabforum.org/working-groups/smime/requirements/

Kommentarer

Kommentarene lastes inn fra GitHub / Giscus.